Forord lar seg kokettere av hennes polske flislegger Krzysztof,

Forord

Selvmord tar flere liv enn det kreft, overdoser
eller trafikkulykker gjør i Norge. Ifølge dødsårsaksregisteret var det rundt
614 mennesker som begikk selvmord i Norge i 2016. Selvmord er veldig
sammensatt, og det er ofte flere faktorer som står bak det. Ofte er det slik at
når smerten overstiger, og man utvikler depressive tanker, så ser man på
selvmord som den endelige forløser. Gjennom historien har skjønnlitteratur
alltid preget samfunn, ved å diskutere ulike samfunnsproblemer og tema. En del
forfattere i vår tid har skrevet diverse bøker, både selvbiografiske og skjønnlitterære,
nettopp for å belyse selvmord og de aktuelle problemstillingene knyttet til
dette tabulagte temaet. Bøkene «Muleum» skrevet av Erlend Loe og «Glass»
skrevet av Ellen Francke tematiserer nettopp viktige sider en person har i møte
med depresjon og selvmordstanker. Begge romanene omhandler temaet
selvmord på to forskjellige, men begge forunderlige måter.  Med utgangspunkt i dette er min
problemstilling; Hvilke litterære og språklige virkemidler benytter Francke
og Loe for å belyse tematikken i bøkene?

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 

Hoveddel

Hvordan
definere «selvmord»

Selvmord er en bevisst og villet handling som
individet har foretatt for å skade seg selv, der denne skaden har ført til
døden.4 Det
er flere risikofaktorer for selvmord, både psykiske, sosiale og biologiske. Sjansen
for å begå selvmord øker ved tidligere utførte selvmordsforsøk. Statistikk
viser at selvmord forekommer mer hos menn enn kvinner, men allikevel er
selvmordsforsøk hyppigere blant kvinner enn menn.  

 

Handlingsreferat
Muleum

Muleum er en
dagbokroman, altså en roman der hovedkarakteren forteller sine egne fiktive
hendelser gjennom en rekke dagboks-notater med innslag av hovedpersonens
refleksjoner, tanker og opplevelser. I «Muleum» møter vi den unge jenta
Julie, som har mistet familien sin i en flyulykke. Julie utvikler seg til å bli
temmelig deprimert og mister fotfestet i livet. Mens Julie tilbraker det meste
av tida alene, lar seg kokettere av hennes polske flislegger Krzysztof, og skyver
psykiatrien «Psykogeir» og bestevenninnen Constance fra seg, fokuserer hun på å
finne en måte å ta selvmord på. Julie bestemmer seg for å reise verden rundt i
et desperat bestrebelse om å ende livet. Handlingen får et stadig grotesk preg:
Julie blir gravid med idrettsutøveren Ahn Huyn-soo. Til slutt bestemmer hun seg
for å begå selvmord ved å styrte med et fly, men overlever allikevel.
Høydepunktet inntreffer på slutten, da hun til slutt ombestemmer seg og ønsker
å leve videre.

 

Analyse av
Muleum

I” Muleum”
leser vi om Julie, ei 18 år gammel jente som utvikler depresjon og etterhvert
selvmordstanker som følge av å ha mistet familien i en flyulykke. Julie føler
at livet er meningsløst, hun sliter med å omgås med andre mennesker, og
utvikler selvmordstanker. På et tidspunkt blir Julie gravid, og samtidig
begynner hun å terapi dikte fortellingen om “Solfrid”. Det er også da at hun
endrer synspunktet sitt, og livslysten kommer tilbake.  

 

Språklige
virkemidler

Boka” Muleum”
er skrevet i dagbokform av Julie selv. Et humoristisk språk med innslag av
ungdomsspråk preger dagbokas språk og innhold. Kontrasten mellom selvmord, som
et dypt og alvorlig tema, og det humoristiske språket gjør at leseren får
innblikk i Julies følelser og tanker angående selvmord. Tanken på selvmord
fungerer som en stor tørst for Julie. Hun skriver om sine egne selvmordstanker
på en sarkastisk måte: «Det er klart jeg er normal, det er snarere verden
som er gal, at noen velger å ikke leve burde ikke opprøre noen, hva er det som
er så unormalt med det?»

Man skulle
kanskje tro at Julie er lei livet, og gjør narr av seg selv og de andre rundt
henne. Leser vi derimot mellom linjene i det overnevnte sitatet, skjønner vi at
hun gjennom de humoristiske og sarkastiske beskrivingene prøver å finne en
utvei fra smerten. Julie har opplevd en hjerteskjærende hendelse som ingen
andre i hennesJZ1  miljø har opplevd, og derfor er det vanskelig for andre å skjønne
henne. Det at de andre ikke forstår seg på Julie, gjør at hun velger å isolere
seg fra omverden fordi hun ikke klarer å være optimist som de andre. Boken er
altså tragikomisk, nettopp for å fremheve at fortvilelse, sosial
tilbaketrekning og sjokk – som er blant mange faktorer som kan utløse
selvmordstanker1. I den sammenheng,
vil dagbokens språk derfor skape distanse fra et alvorstungt tema som selvmord.

 

Gjennom hele
dagboken benytter Julie seg av selvironi som humor. Hun er ikke redd av å
ironisere seg selv, tvert imot virker det som om selvironien hjelper henne med
å håndtere suicidale tanker: «Gravid! Moi? Satan. Som om jeg ikke hadde problemer
nok. Da må jeg kanskje ta livet av dobbelt så mange».

Julie retter
sin fokus mot døden, noe sitatet ovenfor illustrer. Hun er selvironisk ovenfor sine
tanker om å ta selvmord ved at hun sier at hun kommer til å ta livet av dobbelt
så mange. Sitatet ovenfor gjenspeiler dermed at til og med selvmord ikke er en
løsning for Julie da hun gjennom selvmordet vil både ta livet av seg selv og
fosteret, og således er det ironisk at hun skal rømme bort fra problemene sine
ved å la det gå på bekostning av fosteret.